index         om gotoasia   about gotoasia   kontakt oss   legg til favotitter  
 

REISEMÅL:

 

THAILAND
MALAYSIA
KINA
INDIA
JAPAN
VIETNAM
SINGAPORE
INDONESIA
MYANMAR
CAMBODIA
LAOS

 

TEMA & TJENESTER:

 

MARKEDSPLASSEN
REISEARRANGØRER
Q&A i POSTKASSA
FLYPLASSER
FLYSELSKAPER
REISEPLANLEGGING
REISE MED BARN
REISERÅD

 

HOTELL:

 

MÅNEDENS HOTELL

 

AYURVEDA/SPA:

 

INDIA
THAILAND

 

DYKKING:

 

BALI
MALAYSIA
THAILAND

 

GOLF:

 

MALAYSIA
THAILAND

 

REISESKILDRINGER:

 

LES MER HER


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BILDER FRA MAE HONG SON | KART | HOTELLGUIDE
 

  VEIEN TIL MAE HONG SON
Bussen går fra Chiang Mai grytidlig om morgenen. Vi er på vei til Mae Hong Son, som ligger nordvest i Thailand, ved grensen til Burma. Denne regionen har mye å by på for en nysgjerrig hobbyskribent, og i likhet med de andre morgenfuglene om bord i minibussen er vi ladet med entusiasme og forventninger. Ja visst kan man fly mellom Chiang Mai og Mae Hong Son. Og ja visst finnes det busser som tilbakelegger strekningen på noen raske timer. Men den lille gjengen i minibussen, tilfeldig sammensatt fra Japan, Israel og Norge, vil det annerledes. Vi vil se, lytte, lukte og kjenne, få med alle de små detaljene så godt det lar seg gjøre, hele veien.

Og som vi allerede for lengst har erfart; Thailand skuffer aldri. Første stopp er elefantleiren i Mae Sa, hvor vi får overvære morgenbad og oppvisning. Vi har opplevd dette flere ganger før, og ja, det er en skikkelig turistgreie. Men uten turistene og inntektene de bringer hadde elefantenes situasjon vært mye verre, så vi velger å bidra ved å bli med. Men uansett er det alltid like gøy å oppleve de majestetiske dyrene og samarbeidet med mohoot’ene; som er deres omsorgsfulle og myndige trenere, ofte sammen for livstid.

Bussturen videre er en naturopplevelse. Gjennom det frodige og kuperte fjellandskapet passerer vi små landsbyer med vinkende, glade barn, ris- og grønnsaksdyrkende bønder med tunge bører, vakker utsikt som belønning etter en snirklete fjelletappe tilbakelagt i annet gir. Rafting med gummibåt er neste stopp. Et populært sted for dette er Mae Taeng. Thaiene står nesten i kø for en tur i de store, fargerike gummibåtene nedover strømmen i elven. Dem som ikke har penger til å bli med i en båt, kan kose nedover strømmen i en bilring. Alle som kjenner thaienes ”sanook”, som er deres ord for å ha det gøy, vet at de drar den så langt de kan, når de kan! Elven byr ikke på så store utfordringer, men igjen er det landskapet og naturen som gjør dette til en hyggelig avveksling på turen.

Stemningen stiger ytterligere når vi etter ca.11 mil nærmer oss Pai, den lille byen i dalen med samme navn. Byen ligger halvveis mellom Chiang Mai og Mae Hong Son, der hvor veien krysser Pai elven, som engang var en viktig ferdselsåre i denne delen av landet. Pai er det naturlige stoppestedet for alle som vil oppleve Thailands mange miniritetsbefolkninger. Stadig flere turister finner veien til denne delen av Thailand, og Pai har dermed utviklet seg til å bli en liten by med en herlig internasjonal, men slækk og bohemaktig atmosfære. I Pai bor det i overkant av 2.500, de fleste bønder, men etter hvert flere og flere lever av turistene. Byen bærer naturlig nok preg av dette, skilt og menyer på engelsk, 7-11 er selvfølgelig på plass, det finnes flere gode overnattingsmuligheter, og et stadig økende tilbud turer og utflukter. Det er likevel veldig stille og fredelig her, søndag hele uken, tenker vi når vi rusler gatelangs.

Turen går videre, og på veien til Mae Hong Son stopper vi i flere små landsbyer, hver av dem har sitt språk, sin kultur og klesdrakt. Fjellfolkene har vandret i dette området i hundrevis av år, og geografisk sett hørte de opprinnelig hjemme i det som i dag er Kina og Burma. De har ikke automatisk Thailandsk statsborgerskap, men lever innenfor Thailands grenser. Man deler dem gjerne i 7 hovedgrupper, men innenfor disse finnes det en rekke variasjoner som har utviklet seg gjennom tidene. De største gruppene er Akha, Hmong, Lahu, Lisu, Yao, Lawa og Karen.
Vi stopper i en Black Lahu landsby, som nok ikke har de mest fargerike og kunstneriske draktene, og dermed ikke er like godt kjent som f.eks Akha stammen, som er mest kjent for sine metall og pengeprydede hode plagg. I en annen landsby møter vi en Akha befolkning, men en helt annen enn den mest kjente varianten. Vi fanger en hel familie i fotolinsen, de stiller seg høytidelig opp med alvorsfylte ansikter. Selvsagt får de se i kameradisplayet når seansen er over, og selvsagt bryter smilene frem når de får se seg selv på den lille skjermen, som er dagens absolutte høydepunkt for alle, både foran og bak kameraet! I motsetning til Akha familien vi har møtt, er Padongstammen verdenskjent. De holder til i flere små landsbyer i området mellom Mae Hong son og ved elven helt på grensen til Burma. De tilhører Karen folket, som opprinnelig er fra Burma.

Kvinnene i Padongstammen bærer halspynt, det vil si messingspiraler rundt halsen.Voksne kvinner har så mange ringer at skuldrene i årenes løp er blitt presset nedover, og halsen ser abnormt lang ut. Rekorden skal visstnok være 32 ringer som veier 15 kilo. Jentebarna begynner i det små, fra de er fem år blir en spiral satt på, disse blir skiftet etter hvert som jentene vokser. Hvert fjerde år byttes de, til kvinnen fyller 45. Hals – og nakkemusklene er i årenes løp så svekket at hodet ikke kan holdes oppe på egenhånd. Noen av kvinnene har vært på verdensutstillinger og reist mye, men den bisarre og meget kontroversielle tradisjonen ser det ikke ut til at de vil gi slipp på. Vi ser flere jenter og unge kvinner med ringene på, selv sier de at dette kun er en tradisjon, og at kvinnene kan selv velge om de ønsker dette eller ei. I den lille landsbyen vi besøker ligger bambushyttene på rad, og utenfor sitter kvinnene og vever og småsnakker, verdensvante og med en fotolook som overgår selv dem mest erfarne supermodell. Det er tydelig at de er vant til turister, og så får vi da også noen gode bilder av dem og en småsnakk på hustrappen som bonus. Vi spør og graver, og guiden tolker så godt han kan.

I byen Mae Hong Son er det Wat Jong Klang tempelet som fanger vår oppmerksomhet. Det 200 år gamle tempelet ligger vakkert til ved den lille innsjøen ved samme navn, og stedet er fylt av en guddommelig fred og ro. Tempelet er ikke stort, men bygningene er usedvanlig vakre og velholdt, og de burnmesiske utsmykningene er noe av det flotteste vi har sett på lang tid. Det råder også en veldig spesiell og  nesten litt andektig atmosfære inne på tempelområdet , det tar tak i oss, vi får liksom ikke nok av stemningen og roen. Etter mørkets frembrudd tar vi nok engang turen til Wat Jong Klang. Vi blir sittende ved vannet og nyte det vakre, flombelyste tempelet,  roen og stillheten, bare avbrutt av en og annen bjeffende hund, en moped, og våre egne, lavmælte lovprisninger. Javisst er Thailand vakkert, er vi hjertens enige om. Og nei, alt er slett ikke ødelagt av turistene, samtykker vi fornøyd.

 
Mae Hong Son ligger tett ved grensen til Burma, isolert av fjell og jungel. Her er det fjellstammene som dominerer befolkningen, du finner både Karen, Meo, Lawa, Shan, Lisu, Lahu og burmesere. I den lille byen ligger to templer som i årenes løp er vokst sammen; Wat Jong Klang og Wat Chong Kum. De ligger ved en idyllisk liten innsjø og en park, som til sammen stort sett utgjør byens sentrum. Ta gjerne en tur opp på Doi Kongmou 250m. over byen og nyt utsikten derfra. Dette er stedet for dem som søker fred og ro. Det kommer foreløpig ikke store horder med turister hit, og de som kommer blir kun etpar dager. Området er kjent som smuglerruten mellom Burma og Thailand, og det var nok en av årsakene til at filmen Air America ble tatt opp her. Filmen handler om det illegale CIA-flyselskapet som opererte i Laos under Vietnamkrigen.

REISEN TIL MAE HONG SON:
Mae Hong Son kan nåes både med fly fra Chiang Mai og via landeveien. Flyturen tar ca. 40 minutter, og velger du landeveien er avstanden 200 km. Det finnes rutebuss fra Ching Mai, men turen tar lang tid, og de fleste turister leier heller en egen bil, eller kjøper en pakke med reisen, overnatting og utflukter inkludert. Kjøper du en pakkeløsning er det vanlig å stoppe underveis i fjelllandsbyer, besøke en dryppsteingrotte og en hellig fiskegrotte. En god ide kan være å kjøre landeveien til Mae Hong Son, og returnere til Chiang Mai med fly.

SHOPPING:
Det er ikke den samme fokus på shopping her som de andre stedene i Thailand. Innbyggerne har sine små salgsboder med en blanding av produkter til daglig bruk og noen håndverksprodukter, og innimellom blir du sikkert stoppet på veien av noen som har et eller annet å selge.

TEMPLER & SEVERDIGHETER:
Den viktigste severdigheten i dette området er turen til en av Padong landsbyene. Du kam komme dit med longtailbåt, og bør beregne hele dagen til denne turen. Siden du befinner deg i grenseområdet mellom Thailand og Burma, vil båten stoppe på en eller flere grensestasjoner for sjekk av pass og båtførerens dokumenter. Det er også bilvei, som gjør turen kortere.

Wat Jong Klang. Gå ikke glipp av dette vakre tempelet, like flott både om dagen og om kvelden.

OVERNATTING

 

23.03.09 

[TOP]


 

ANNONSE:


 
 

FACEBOOK:

Facebook

Er du på facebook?
GoToAsia har fått egen gruppe, søk på gotoasia og legg deg til!

  HOT SALES:

Annonse ?

  HOT SPOT:
 

Copyright©GoToAsia. All Rights Reserved.