|
|
 |
 |
|

|
|
|
|
|
|



 |
|
VEIEN TIL MAE HONG SON
Bussen går fra Chiang
Mai grytidlig om morgenen. Vi er på vei til Mae Hong Son,
som ligger nordvest i Thailand, ved grensen til Burma.
Denne regionen har mye å by på for en nysgjerrig
hobbyskribent, og i likhet med de andre morgenfuglene om
bord i minibussen er vi ladet med entusiasme og
forventninger. Ja visst kan man fly mellom Chiang Mai og
Mae Hong Son. Og ja visst finnes det busser som
tilbakelegger strekningen på noen raske timer. Men den
lille gjengen i minibussen, tilfeldig sammensatt fra
Japan, Israel og Norge, vil det annerledes. Vi vil se,
lytte, lukte og kjenne, få med alle de små detaljene så
godt det lar seg gjøre, hele veien.
Og som vi allerede for
lengst har erfart; Thailand skuffer aldri. Første stopp
er elefantleiren i Mae Sa, hvor vi får overvære
morgenbad og oppvisning. Vi har opplevd dette flere
ganger før, og ja, det er en skikkelig turistgreie. Men
uten turistene og inntektene de bringer hadde
elefantenes situasjon vært mye verre, så vi velger å
bidra ved å bli med. Men uansett er det alltid like gøy
å oppleve de majestetiske dyrene og samarbeidet med
mohoot’ene; som er deres omsorgsfulle og myndige
trenere, ofte sammen for livstid.
Bussturen
videre er en naturopplevelse. Gjennom det frodige og
kuperte fjellandskapet passerer vi små landsbyer med
vinkende, glade barn, ris- og grønnsaksdyrkende bønder
med tunge bører, vakker utsikt som belønning etter en
snirklete fjelletappe tilbakelagt i annet gir. Rafting med gummibåt er
neste stopp. Et populært sted for dette er
Mae Taeng. Thaiene står nesten i kø for en tur i de
store, fargerike gummibåtene nedover strømmen i elven.
Dem som ikke har penger til å bli med i en båt, kan kose
nedover strømmen i en bilring. Alle som kjenner thaienes
”sanook”, som er deres ord for å ha det gøy, vet at de
drar den så langt de kan, når de kan! Elven byr ikke på så
store utfordringer, men igjen er det landskapet og naturen
som gjør dette til en hyggelig avveksling på turen.
Stemningen stiger ytterligere når vi etter ca.11 mil
nærmer oss Pai, den lille byen i dalen med samme navn.
Byen ligger halvveis mellom Chiang Mai og Mae Hong Son,
der hvor veien krysser Pai elven, som engang var en
viktig ferdselsåre i denne delen av landet. Pai er det
naturlige stoppestedet for alle som vil oppleve
Thailands mange miniritetsbefolkninger. Stadig flere
turister finner veien til denne delen av Thailand, og Pai har dermed utviklet seg til å
bli en liten by med en herlig internasjonal, men
slækk og bohemaktig atmosfære. I Pai bor det i overkant
av 2.500, de fleste bønder, men etter hvert flere og
flere lever av turistene. Byen bærer naturlig nok preg
av dette, skilt og menyer på engelsk, 7-11 er
selvfølgelig på plass, det finnes flere gode
overnattingsmuligheter, og et stadig økende tilbud turer
og utflukter. Det er likevel veldig stille og fredelig
her, søndag hele uken, tenker vi når vi rusler
gatelangs.
Turen går videre, og på
veien til Mae Hong Son stopper vi i flere små landsbyer,
hver av dem har sitt språk, sin kultur og klesdrakt.
Fjellfolkene har vandret i dette området i hundrevis av
år, og geografisk sett hørte de opprinnelig hjemme i det
som i dag er Kina og Burma. De har ikke automatisk
Thailandsk statsborgerskap, men lever innenfor Thailands
grenser. Man deler dem gjerne i 7
hovedgrupper, men innenfor disse finnes det en rekke
variasjoner som har utviklet seg gjennom tidene. De
største gruppene er Akha, Hmong, Lahu, Lisu, Yao, Lawa og Karen.
Vi stopper i en Black Lahu landsby, som nok ikke har de
mest fargerike og kunstneriske draktene, og dermed ikke
er like godt kjent som f.eks Akha stammen, som er mest
kjent for sine metall og pengeprydede hode plagg. I en
annen landsby møter vi en Akha befolkning, men en helt
annen enn den mest kjente varianten. Vi fanger en hel
familie i fotolinsen, de stiller seg høytidelig opp med
alvorsfylte ansikter. Selvsagt får de se i
kameradisplayet når seansen er over, og selvsagt bryter
smilene frem når de får se seg selv på den lille
skjermen, som er dagens absolutte høydepunkt for alle,
både foran og bak kameraet! I motsetning til Akha
familien vi har møtt, er Padongstammen verdenskjent. De
holder til i flere små landsbyer i området mellom Mae
Hong son og ved elven helt på grensen til Burma.
De tilhører Karen folket, som opprinnelig er fra Burma. |
|
|
Kvinnene i Padongstammen bærer
halspynt, det vil si messingspiraler rundt halsen.Voksne
kvinner har så mange ringer at skuldrene i årenes løp er
blitt presset nedover, og halsen ser abnormt lang ut.
Rekorden skal visstnok være 32 ringer som veier 15 kilo. Jentebarna begynner i det små,
fra de er fem år blir en spiral satt på, disse blir skiftet
etter hvert som jentene vokser. Hvert fjerde år byttes de, til
kvinnen fyller 45. Hals – og nakkemusklene er i årenes løp
så svekket at hodet ikke kan holdes oppe på egenhånd. Noen
av kvinnene har vært på
verdensutstillinger og reist mye, men den bisarre og meget
kontroversielle tradisjonen ser det ikke ut til at de vil gi
slipp på. Vi ser flere jenter og unge kvinner med ringene
på, selv sier de at dette kun er en tradisjon, og at
kvinnene kan selv velge om de ønsker dette eller ei. I den lille landsbyen vi
besøker ligger bambushyttene på rad, og utenfor sitter
kvinnene og vever og småsnakker, verdensvante og med en
fotolook som overgår selv dem mest erfarne supermodell. Det
er tydelig at de er vant til turister, og så får vi da også
noen gode bilder av dem og en småsnakk på hustrappen som bonus.
Vi spør og graver, og guiden tolker så godt han kan.
I byen Mae Hong Son er det Wat Jong Klang
tempelet som fanger vår oppmerksomhet. Det 200 år gamle
tempelet ligger vakkert til ved den lille innsjøen ved samme
navn, og stedet er fylt av en guddommelig fred og ro.
Tempelet er ikke stort, men bygningene er usedvanlig vakre
og velholdt, og de burnmesiske utsmykningene er noe av det
flotteste vi har sett på lang tid. Det råder også en veldig
spesiell og nesten litt andektig atmosfære inne på
tempelområdet , det tar
tak i oss, vi får liksom ikke nok av stemningen og roen.
Etter mørkets frembrudd tar vi nok engang turen til Wat Jong
Klang. Vi blir sittende ved vannet og nyte det vakre,
flombelyste tempelet, roen og stillheten, bare avbrutt
av en og annen bjeffende hund, en moped, og våre egne,
lavmælte lovprisninger. Javisst er Thailand vakkert, er vi
hjertens enige om. Og nei, alt er slett ikke ødelagt av
turistene, samtykker vi fornøyd. |
|
|
 |
Mae Hong Son ligger tett ved grensen
til Burma, isolert av fjell og jungel. Her er det fjellstammene som dominerer
befolkningen, du finner både Karen, Meo, Lawa, Shan, Lisu, Lahu og burmesere. I den
lille byen ligger to templer som i årenes løp er vokst sammen; Wat Jong Klang og Wat
Chong Kum. De ligger ved en idyllisk liten innsjø og en park, som til sammen stort sett
utgjør byens sentrum. Ta gjerne en tur opp på Doi Kongmou 250m. over byen og nyt
utsikten derfra. Dette er stedet for dem som søker fred og ro. Det kommer foreløpig ikke
store horder med turister hit, og de som kommer blir kun etpar dager. Området er kjent
som smuglerruten mellom Burma og Thailand, og det var nok en av årsakene til at filmen
Air America ble tatt opp her. Filmen handler om det illegale CIA-flyselskapet som opererte
i Laos under Vietnamkrigen.
REISEN TIL MAE HONG SON:
Mae Hong Son kan nåes både med fly fra Chiang Mai og
via landeveien. Flyturen tar ca. 40 minutter, og velger du landeveien er avstanden 200 km.
Det finnes rutebuss fra Ching Mai, men turen tar lang tid, og de fleste turister leier
heller en egen bil, eller kjøper en pakke med reisen, overnatting og utflukter
inkludert. Kjøper du en pakkeløsning er det vanlig å stoppe underveis i
fjelllandsbyer, besøke en dryppsteingrotte og en hellig
fiskegrotte. En god ide kan være å kjøre landeveien til Mae
Hong Son, og returnere til Chiang Mai med fly. |
|
|
|
SHOPPING:
Det er ikke den samme fokus på shopping her
som de andre stedene i Thailand. Innbyggerne har sine små salgsboder med en blanding av
produkter til daglig bruk og noen håndverksprodukter, og innimellom blir du sikkert
stoppet på veien av noen som har et eller annet å selge.
TEMPLER &
SEVERDIGHETER:
Den viktigste severdigheten i dette området er
turen til en av Padong landsbyene. Du kam komme dit med longtailbåt, og bør beregne hele dagen til
denne turen. Siden du befinner deg i grenseområdet mellom Thailand og Burma, vil båten
stoppe på en eller flere grensestasjoner for sjekk av pass og båtførerens dokumenter.
Det er også bilvei, som gjør turen kortere.
Wat Jong Klang. Gå ikke glipp
av dette vakre tempelet, like flott både om dagen og om
kvelden.
OVERNATTING |
|
|
|
 |
|
 |
|
|
Er du på facebook?
GoToAsia har fått egen gruppe, søk på gotoasia og legg deg til! |
|
|