Koh Yao Noi ligger syd i Phang Nga bukten, mellom Phuket og Krabi. En rundtur bekrefter det jeg hadde fgledet meg til. Den lille øya er frodig og grønn, og med noen fine strender på østsiden. Veien på øya egner seg best for 4wd jeep, moped eller sykkel, og det tar ca. 30 minutter å kjøre fra nord til syd. Det finnes flere små landsbyer, eller husklynger, langs øya, med et tilsynelatende søvnig og bedagelig dagligliv for de få fiskefamiliene som bor der. Det er fint lite som foregår på øya, men de ca. 5000 fastboende thaiene er heldigvis sitt ansvar bevisst, og øyas administrasjon er tydelige på at de ikke ønsker en utbygging i stor stil. Det er ok med noen turister og noen inntekter som følge av dette, men deres levebrød er fortsatt gummitrær og fiske, og sånn vil de ha det.

Øya ligger i en av Thailands vakreste områder, ikke minst på grunn av klippe- og dryppsteinformasjonene som danner de mest spektakulære formasjoner i landskapet. Det finnes 52 øyer i bukta, hvorav kun 2 er bebodd, og hele området er erklært nasjonalpark av Thailands myndigheter. For nordboere flest er Phang Nga bukten en dagsutflukt i reisearrangørenes kataloger, med besøk på James Bond island, kajakkpadling og lunsj i en muslimsk fiskelandsby som trekkplaster. Selv foretrekker jeg å utforske bukta på egenhånd, leier båt og guide og unner meg flere dager der folk flest bare får en kort stund til til foto- og lunsjstopp.

Det finnes kun noen få overnattingsalternativer på Koh Yao Noi, og de fleste som kommer hit er backpackers, eller folk som har hørt om øya av bekjente. Stedet jeg skal bo på bærer sitt navn med rette. The Paradise. Et av Koh Yao Nois fire resorter, med beliggenhet i en nasjonalpark hvor krav til bygging, drift og miljøhensyn er  superstrenge og ufravikelige. Hver palme er merket med et nummer, og myndighetene kommer jevnlig på inspeksjon for å påse at intet er blitt endret. Ikke en palme hugges uten myndighetenes tillatelse. Noe later da til å fungere i Thailand for tiden.

The Paradise ligger helt nord på øya. Det lille stedet har en unik beliggenhet, en vakker liten strand, akkurat passe avslappende for noen dager vekk fra alt som forstyrrer den indre ro. Det er ingen naboer her, ingen nærliggende barer eller restauranter å søke tilflukt i hvis man får brakkesjuke.
Stedet består av lave bygninger med store rom i moderne rustikk-minimalisme, noen rett på stranden, andre med utsikt og omgitt av velfrisert vegetasjon. Kjøkkenet er utsøkt og de to restaurantene side om side tilbyr sjarmerende utendørs spiseri både morgen, middag og kveld, uten musikk, takk og pris. Men musikk finnes faktisk på The Paradise. En liten bar er plassert helt i enden av stranden, denne utgjør nattelivet, man vil jo ikke ødelegge for de andre gjestene som vil ha fred og ro. Særlig støyende er det ikke i baren heller, konstaterer jeg tilfreds. Noen trekrakker i sanden, myk bossanova og jazztoner på lav styrke, stearinlys, måneskinn og bølgeskvulp. Perfekt både før og etter middag.
I den sjarmerende lille spa’en foregår profesjonelle behandlinger i enkle bambuspaviljonger med tett grønt på alle kanter, det er knapt så de synes i terrenget. På tross av det enkle førsteinntrykket, er spamenyen rikholdig, med behandlinger av mange slag.
På stranden har aldri en glorete parasoll fått innpass, her finnes kun en og annen hengekøye diskret mellom palmene. Alt er alt gjort på naturens egne premisser, uten å forstyrre mer enn strengt nødvendig. Et lite aktivitetssenter er det dog gjort plass til. De tilbyr dykketurer, kajakkpadling, øyturer til lands og vanns, og fisketurer. Vannscooter, speedbåt m paraglidere og andre støyende og forurensende aktiviteter er forbudt her i nasjonalparken. Og takk for det.