|
|
 |
|
|
 |
- Jungelen kaller! |
|
|
|
|
|
|
 |
En natt i tretoppene er det
siste den mørbankede kroppen min drømmer om. Etter en lang dag
fylt av allverdens opplevelser, fabler jeg om femstjerners
hoteller og lange, varme bad. Men nei, i tusmørket, med sekken
på ryggen klatrer jeg de siste trinnene opp stigen til det som
er mitt ly for natten. Å kalle det enkel bambushytte er nesten
en overdrivelse. Verken strøm eller innlagt vann. I en
trekrone dypt i Kanchanaburis jungel.
Helt frivillig. Selvsagt har jeg fått med meg de mer kjente attraksjonene i
denne regionen. Mange har erindringer om broen over
Kwai, enten fra virkeligheten, eller
fra filmen med samme navn. Alle krigens grufulle minner
finnes her, til skrekk og advarsel for kommende
generasjoner. Turen med dødens jernbane har vært en
opplevelse, museet og kirkegårdene likeså. Lunsjcruiset på
elven var en sakte reise med vakker utsikt til livet langs
elven, akkompanert av utsøkte lokale retter. Ingefær,
koriander, lime og chili. Kylling og fisk.
Bare noen få
timers kjøring vestover fra Bangkok ligger Kanchanaburi
provinsen, og provinshovedstaden ved samme navn. Dette er
utgangs-punktet for besøk til River Kwai, og også til en
rekke mindre kjente, spen-nende opplevelser. Her finnes
rikelig med jomfruelig jungel og frodig dyreliv, ispedd
landsbyer med etniske befolkninger som Mon og Karen. Nong
Khao er en slik landsby, og besøket der var en myk start
på min eventyrlige tur.
En rusletur rundt ga et godt
inblikk i det tradisjonelle landlivet. Risdyrking,
husdyrhold, produksjon av palmebrennevin og et silkeveveri
danner intektsgrunnlaget, alt utført etter tradisjonelle produksjonsmetoder
som er viderebrakt fra generasjon til generasjon.
Deretter bar det innover i jungelen. 2 timer med
rumperistende firehjulstrekker på sølete leirevei.
Regntiden er visst kommet tidlig i år, noe veien var
tydelig preget av. Møtet med Jumbo camp og hyttene i
tretoppene var gledelig. Den enkle stilen er ikke ukjent
for oss nordmenn med både campingturer og hytteturer i
minneboka, her var det i tillegg fuktig varme og spennende
jungellyder.
Staben på
Jumbo Camp var kunnskasrike og dyktige villmarksfolk som også
sørget for god mat og drikke for slitne langveisfarende. I
skinnet fra leirbål og oljelamper, lykkelig uvitende om hva
morgendagen hadde i vente, klatret jeg den første natten opp
til mitt reir i tretoppen. Det tok ikke lang tid før drømmer
og jungel overtok styringen.
Jungelen
våknet tidlig neste dag. Mør i kroppen, kattevask og
leirfrokost. Så bar det avsted til fots. 30 minutter rask
marsj gjennom en bambusskog, det var fortsatt vått etter
gårsdagens tropeskur. I en lysning i skogen
kom elven til syne. Mae Nam Noi. Nam betyr vann, noi betyr
liten.
På elven
lå bambusflåter og ventet på turistene. En bambusflåte er
ti-femten bambusrør som er bundet sammen med tau. Bakerst på
flåten sto det en thai med en lang bambusstokk som brukes til
staking og styring. Midt på satt jeg og lurte på om jeg kom
til å overleve turen. Etter å ha fortalt kroppen av den skulle
prøve å slappe litt av, gikk det litt bedre. Jeg fulgte
flåtens flåtens bevegelser der vi sakte lot elven føre oss
nedover med strømmen. Vi veltet ikke, jeg ble bare litt våt på
bena og i buksebaken. Det var en vakker og stillfaren
opplevelse som jeg i etterkant skulle ønske at hadde vært
dobbelt så lang. Klatretur
til Thimolia fossen var neste post på programmet. Turen dit
skulle etter planen ta en time. Værgudene var ikke helt på min
side, et voldsomt regnskyll sørget for ekstra strabaser og
såpeglatt klatring opp til vannfallet. Omsider oppe, og den
planlagte badingen i fossen virket ikke like forlokkende siden
jeg allerede hadde fått overdose av troperegn. Hvis det var
glatt å klatre opp, var det nesten umulig å komme ned. Det var
med dirrende leggmuskler og surklende sko jeg karet meg
tilbake til base Jumbo Camp. Men jungeleventyret
var langtfra over. |
|
|
Elefantene var salet opp og klare til
dyst. Intet skal være uprøvd. Opp på elefantplattformen, deretter
ombordstigning på en ekte jumbo! Mahoot, eller føreren, satt på
nakken til elefanten og styrte med bena mot elefantens ører, På hans
signal satte vi oss i sakte bevegelse. Forsiktig, forsiktig satte
elefanten bena ned, prøvde seg frem for å få sikkert underlag. Vi
duvet fremover med sakte og søvndyssende bevegelser.
Søvn var dimidlertid det siste jeg tenkte på, der jeg klamret meg
fast til den harde tresalen. Det var altfor langt ned til bakken til
å kunne ta sjansen på å ramle av midt i en høneblund. De
majestetiske, forhistoriske gigantene ruslet
videre. Først langs stien, deretter i elven. Jeg så for meg
hvordan det må ha fortonet seg dengang elefanten var et transportmiddel i
ordets rette forstand, og et kongelig eller fornemt følge, med
alle sine tjenere og all baggasje var på reise. Stadig vekk
tok elefanten små spisepauser. Den lot seg friste av den
regntunge vegetasjonen, på tross av mahootens iherdige forsøk
på å drive dyret fremover ble han stående dønn stille for å få
med seg noen kilo jungelvegetasjon.
Det er
etter denne dagen, på vei opp stigen til tretopphytta, jeg
begynner å drømme om femstjerners hoteller og lange varme bad
. Men det får vente. Innerst inne vet jeg at jeg ikke ville
byttet denne turen for alt i verden. Sånn er det når jungelen
kaller.
|
|
|
|
|
FAKTA
OM KANCHANABURI: |
 |
Kanchanaburi
er en av Thailands provinser, som grenser til Myanmar i vest.
Provinshovedstaden har samme navn, men det er ikke
byen som er hovedattraksjonen i området. Først og fremst er det de historiske
minnesmerkene etter 2. verdenskrig, hvor vestlige krigsfanger
bygget en jernbaneforbindelse som skulle forbinde Thailand og
Burma. Krigsfangene gjennomlevde et helvete under japansk
okkupasjon av området, og få overlevde de grufulle årene.
Broen ble sprengt og jernbaneforbindelsen ble dermed ikke
gjennomført, noe som endret krigshistorien. En film ved navn
Broen over Kwai beskriver hendelsene, den er kjent og er sett
av mennesker over hele verden. Krigsminnene finnes i form av
et museum, en kirkegård med de falne, og en kopi av broen hvor
man kan ta togturen gjennom området.
Naturen i Kanchanaburi
provinsen er en annen god grunn til å reise dit. Vakker, frodig
og gammel regnskog frister med en rekke
naturopplevelser, som for eksempel elefantridning og fotturer.
Det finnes mange muligheter for naturelskere i alle
aldersgrupper. |
|
REISEN
TIL KANCHANABURI:
Både norske og thailandske turoperatører
tilbyr turer til Kanchanaburi og River Kwai. Du kan enten ta
en heldagstur, eller en 2-3 dagers tur. Velger du en
pakkeløsning anbefaler vi å velge en variant som går over
flere dager. Det er også fullt mulig å reise til Kanchanaburi
på egenhånd: |
• Buss:
Aircondition buss går fra Bangkok Southern busterminal hvert
20. minutt.
Bussene går fra 5 om morgenen til 21. 30 om kvelden. Turen
tar ca. 2 timer.
•
Tog:
Ordinære tog går fra Bangkoks Thon Buri stasjon (også kalt
Bangkok Noi railway station)
Togene går daglig kl. 07.35 og
13.45. turen tar ca. 3 timer.
Det går også ekstraotg i weekenden fra
Bangkok Hualamphong Railway station.
Togene går 06.30 lørdag og søndag, og også på offisielle
fridager.
• Bil:
ca. 2 timer på highway 4 (Phetkasem highway) via Nakhon
Chaisi, Nakhon Pathom,
Ban Pong, Tha Maka, Tha Muang og
videre til Kanchanaburi.
LOKAL
TRANSPORT:
• En
svært hyggelig måte å oppleve byen og de nærliggende
attraksjonene er med tricycle. De kan leies for en rimelig
penge, og på en rundtur blir du syklet til området rundt
Song Kwae road, broen over Kwae, krigskirkegården og
krigsmuseet.
Mellom de ulike distriktene i provinsen går
det lokalbusser. Alle starter fra Kanchanaburi bussterminal.
•
Å kjøre selv i provinsen er enkelt. Trafikken
er ikke så stor, og veisystemet er oversiktelig og greit. Du
kan leie jeep eller moped flere steder i byen, de fleste
ligger langs Saeng Chuto road og rundt Song Kwae road.
Det er i hovedsak to ruter man kan ta for å utforske
attraksjonene i området. Den vestlige ruten nr. 323 går
paralelt med elven Kwae noi, og nordover til Sangkhla Buri
provinsgrensen ca. 23 mil fra Kanchanaburi by. Ruten går via
Sai Yok Thong Pha Phum og damanlegget Vajiralongkorn.
Den andre ruten, nr. 3199, går nordover langs elven Kwae Yai
og opp til et damanlegg som ligger ca. 69 km. fra
Kanchanaburi by.
Langs begge rutene er det flere historiske steder og både
grotter og vannfall man kan besøke.
•
Et annet alternativ er å ta den historiske
jernbanen.
Togene går fra
Kanchanaburi Railway Station 3
ganger om dagen; kl. 06.11,
11.00
og kl.
16.37.
toget stopper på broen over Kwae,
Tha Kilen (i
nærheten av
Mueang Sing Historical Park), Tham Krasae,
Wang Pho
og ender ved
Namtok Railway Station.
•
Det er også muligheter for båtturer i
området. Ved
Pak Saeng Pier i Tambon Tha Sao,
kan du leie båt for inntil 10-12 personer.
Turen går til
Lawa Cave and Sai Yok Yai Waterfall,
og
tar ca. 4 timer. Kortere turer er også mulig,
til
Huai Mae Khamin Waterfall
og tilbake tar det ca. 1 time. Disse turene
starter fra
Kradan Pier, 12 kilometer
fra
Srinagarindra Dam.
OVERNATTING:
Det finnes et titalls bra hoteller i området rundt byen,
og en rekke mindre gjestehus i hele provinsen.
Klikk her for våre forslag.
TEMPLER &
SEVERDIGHETER:
•
Broen over Kwae
Dette er en kopi av broen som ble bygget og sprengt under 2.
verdenskrig, som skulle forbinde Thailand og Burma. De buede
brospantene er orginale. Togturen med "dødens jernbane"
krysser elven på denne broen. Ved broen er det flere
restauranter og suvenirbutikker.
•
Kanchanaburi krigskirkegård
En sterk opplevelse selv for dem av oss som ikke levde under
2. verdenskrig. Her hviler nesten 7000 menn fra de allierte
styrkene som oppførte broen under japansk fangeskap.
Det er mange personlige hilsener og minner på
gravstøttene, det er vanskelig å gå uberørt gjennom den
vakre parken.
•
Chong-Kai krigskirkegård
Beliggende i et vakkert landskap ved elvebredden ca. 2 km.
syd for byen. Denne kirkegården er både mindre og mer
fredelig enn den store Kanchanaburi kirkegården.
•
JEATH krigsmuseum
Det lille museet er formet som en fangeleir, og er drevet av
landene som har gitt navn til museet; Japan, England,
Australia, Thailand og Holland. Museet gir et innblikk i
livet i fangeleiren, supplert av en rekke fotogtrafier og
gjenstander fra krigen. Det er endel sterke bilder, så
museet er ikke godt egnet for mindre barn. Åpent alle dager
08.30-18.00, inngang koster 30 bht.
• Wat
Tham Khao Pun
Et grotte tempel kjent for stalakitter og stalagmitter. Det
er fasinerende dryppsteinsvegger i grotten, og mange
Buddhaskulpturer plassert rundt om inne i grotten.
LITT
UTENFOR BYEN:
• Muang Sing ruinpark
Langs vei 323, ca. 43 km. fra byen, kommer du til Muang
Sing. I naturskjønne omgivelser ved elvebredden av Kwae noi
ligger et område med 800 år gamle khmer ruiner. Tårnet,
Khmer Prasat Muang sing (tårnet til løvenes by) anses for å
være det vestlige endepunktet for Khmer empiriet.
I
området finnes utgravninger med skjelletter som er datert
eldre enn 2000 år. Andre utgravninger inneholder en rekke
gjenstander og religiøse symboler, kar og krukker.
Utgravningene er tidfestet til ca. 12-1400 tallet. Åpent
alle dager 07.30-17.30, inngang koster 40 bht.
•
Sai Yok Noi vannfall
Vannfallene ligger i nasjonalparken ved samme navn, ca. 60
km. fra byen langs rute 323. Dette er det første av flere
vannfall i området. I perioden Juli - september er
vannstanden på det høyeste, kommer du langs veien må du
regne med å bli våt!
•
Lawa Cave
Denne
dryppsteingrotten ligger 75km. fra byen. Den beste måten å
ta turen på er med båt. Lei båt ved Kwae Noi Pak Seang pier,
besøk først grotten og fortsett deretter oppover sideelven
til Sai Yok Yai waterfalls. Det er også mulig å leie Kano.
•
Kanchanaburi Safari Park
Giraff, zebra, løver, tigre
og elefanter i "naturlige" omgivelser.
•
Sangkhla Buri
Den
lille byen som ligger helt nord i provinsen er et utmerket
utgangspunkt for kortere og lengre trekkning turer. Her kan
du bli med på endagsturer med elefantridning og rafting på
bambusåte. Du kan også sette sammen din egen tur over flere
dager, som for eksempel også kan inneholde mountain biking
og fottur.
•
Thungyai Naresuan wildlife
sanctuary
For deg som vil noe mer enn safariparken.
Området ligger helt nordøst i provinsen, nord for den lille
byen Sanghkla Buri. Her lever ville tigre, elefanter og
forskjellige hjorte arter. Dette er villmark, 4 hjulstrekker
er helt nødvendig. Adgang kun etter tillatelse fra Thailands
skogbruksdepartement. Tlf:+66 34 511 566
•
"Pakketurer" i området
www.jumboriverkwai.com
Det finnes utallige arrangører med variert og spennende
turprogrammer i området. Det er ingen fare for at du havner
i en stor gruppe, transport og jungelinkvartering tillater
ikke særlig mange deltakere på en gang.
•
Golf
Ikke så begeistret for ville dyr og tett
jungel?
Det finnes 8, 18 hulls golfbaner i provinsen,
alle av meget høy, internasjonal standard. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
